I anledning Arbeiderpartiets landsmøte …

The world of today is in a serious political crisis

Wealth and resources are unevenly distributed. Uneven to the degree that it is becoming a great problem.
A great many people are distressingly poor, even when they are doing a full days work, each and every day.
A selected few are absurdly rich. They lay claim to («own») most of the wealth and resources of the earth.
It cannot continue like this.
No.
We have a political system that have made it so. It is not a «natural» state of affairs.
We may change it.
Change is hard, and challenging in so many ways, but …
– CHANGE IS POSSIBLE
One of the most central concepts of society, is how we distribute the wealth made by our work. To me it is quite obvious that the men and women involved in creating the wealth should have their fair share of it, so they are able to live good lives.
it makes sense, don’t it?
But alas; the world of today makes little sense.
When one man, on the top, takes too much, most people under him suffers for it. They suffer for the injustice, and for the lack of money to pay for what they need; food, water, clothes, a decent house.
It is so blatantly unfair that men and women working long days, do not have enough to get by. In any sound society a working soul will have a decent pay, and a good life.
They should be rewarded for the effort, for their effort is what makes the wheels turn in society.
Agreed?
Good leadership should take care to reward all members of society, and to take care of the weak amongst us.
One way to take care of the weak, is to enable most people to take care of their own.
To do that, you have to give them the resources to cope.
And that comes back to giving them a decent pay for the work they do.
It is, actually, dead simple!
How come we have messed it up so massively???
In my lifetime I have seen the division of wealth go from bad to totally absurd. This is especially true for the US, where the absurdly rich is such a burden on society, laying claim to such a needlessly large part of the country’s wealth and ressources, making so many people suffer for it.
it is a bit dumb, ain’t it?
I do not understand politicians that argue the continuation of such a system.
I do not understand tradespeople either, when they argue for such a skewed way of distributing wealth. One person holding a lot of money, will never use those dollars as effectively as a lot of people, to buy things and services.
One man can only buy so much for himself. The rest of the money will be used to amass more money, more property, more resources. He will not do society a service by doing that, only contribute to stagnation and suffering.
I do not understand how anyone can argue that this kind of thing is good for anyone. Even the rich must see that it is unhealthy for them; they are as dependant on society as we all are.
Of course they are.
To make a special society on top of the rest of society, is not a viable solution in the long run.
It is a road towards social and political catastrophe!
No one really want that, eh?
So why don’t we change this?
Why don’t we start sharing our weath and resources in a better way?
Well … it’s like this; most people are children of their time, and do not see that other solutions are possible.

The fact is that we have other solutions at hand.
The societies of the Nordic countries have been based on a sound balance between capitalism and socialism.
It has made our countries into some of the most wealthy countries of the world.
At the same time it has made our societies more equal than most other countries.
Wealth and equality is closely linked.
To balance he power of private ventures and the state is good for a society. It is very good for the people. it is a better society to live in.
Life is fair when distribution of wealth is fair.
It is safer.
More fun.
Let us all defend the Nordic model, and develop it.
The social-democratic movement has been important to modern man.
We need it more than ever.
We need to rejuvenate it, and use it to install necessary changes.
We need to start now.
Please come and join us!

Read Full Post »

Samfunn og rus

Øl er godt.
Vin er godt.
Det finnes ein god del drikk med alkohol i som er gode på smak. Og smaken er forskjellig.

Samtidig er alkohol ei gift. Så vi treng å være varsomme med alkoholholdige drikker. Folk kan daue av alkoholforgifting, og dei kan bli avhengige av alkoholen. Det er ikkje vakkert. Det er stygt, for dei sjøl og familien deira. Vondt. Og det skaper ein god del problemer i samfunnet. Det koster oss mykje.

Så alkohol er noe vi TOLERERER, fordi mange liker drikk det finnes i.
Og det er noe vi KONTROLLERER, fordi det er farlig.

Ein del av kontrollen er at vi ved lov utsetter unge sin alkoholdebut, sånn at unge mennesker får ein større sjanse til å komme på plass i seg sjøl, som voksne mennesker, før dei eventuelt starter å utforske alkoholens gleder, og skyggesider. Dette syns dei fleste blant oss er klok politikk.

Vi gjør det fordi unge mennesker er sårbare, og lettere tar dumme valg for seg sjøl. Lover om aldersgrenser er ein måte å regulere adferd på som samfunnet er tjent med, og som gjør det lettere for foreldre å holde ungdommen i huset tilbake i forhold til utprøving av farlige substanser. Samfunnet setter rammer fleirtalet er einige om er gode, sånn at hver enkelt av oss lettere kan ta gode valg.

Men alt er likevel ikkje rosenrødt. Vi drikk. Vi blir brisne. Vi blir fulle. Mange blir skitfulle og støyende. Noen blir ubehagelige, aggressive, voldelige. Rusen får mange til å vise eit stygt ansikt.

Unger opplever foreldre som skifter personlighet, som blir irritable, sløve, rasende for ting dei ellers smiler av. Trygge foreldre blir uberegnelige. Mange voksne tek valg som fører dei ut i avhengighet. Det kan få både økonomisk, sosial og personlig ruin som resultat; hus må selges, familier går i oppløysing, viljestyrke og sjølkontroll svekkes, talenter sløses vekk.

Samfunnet kan hjelpe oss, men vi er mennesker med fri vilje, og må få lov til å ta våre eigne valg. Og som mennesker kommer vi med feil og svakheter. Vi tek dumme valg.

Veien til et godt liv må passe for mangt slags fottøy.

Som samfunn tar vi stadig politiske valg; vi beveger oss heile tida i spennet mellom forskjellige hensyn. Å ta vare på hverandre. Å gi hverandre rom til å velge. Å gi hverandre rom til personlig utvikling. Å skape gode arenaer for menneske-møter. Å lage samfunns-rammer som gir flest mulig gode liv. Inkludert det å hjelpe folk på beina igjen når dei har feila, snubla, opplevd ulykke.

Eg er takknemlig for at eg er født i Norge. Alt er ikkje rosenrødt her, men det er eit rikt og fredfullt land å bu i. Eg ser samfunnsutviklinga her i landet, og i andre land, og ser at valga vi tek har stor betydning for enkeltmennesker. Dei som trur at politikere ikkje gjør noen forskjell, tek fullstendig feil. Våre valg, og dei politikerne vi velger, er med på å skape livet og samfunnet vårt hver dag. Det er viktige valg.

Eg ønsker eit romslig samfunn, der vi har;

• rom til å møtes
• rom til å velge
• rom til å vokse
• tryggleik om at folk vil hjelpe når vi går på trynet

Eit romslig samfunn, der mennesker er likeverdige, støttende og frie.

Read Full Post »

Dei som skal arve denne kloden

Ei lita oppsummering først;
– vi er for mange; 7 milliarder!
– vi har ein svært skeiv fordeling av godene
– vi har ein svært skeiv fordeling av maktmidlene
– vi slipp ut for mykje forureining; gasser, plast, gifter i jord og vatn
– vi bruker for mykje kunstgjødsel, så snart er det slutt på fosforet
– vi driver monokulturelt landbruk; rovdrift å jorda
– biene dør, dyra dør, fisken dør, fuglene dør

Så;

Vi tar ikkje hensyn til naturen, og det koster. Vi slit rett og slett ut denne kloden. Vi driv rovdrift. Vi driv uforstandig, uten tanke for framtida til våre barn.

Jorda vår er vakker, men den er sårbar.

For å gjøre noe med dette må vi legge om.
Vi må leve anderledes, og det krever at vi omskaper samfunnet vi lever i.
Andre prinsipper enn pengemakt og markedsliberalisme må gjøres gjeldende.
Dei mangehoda og anarkistiske «markedskreftene» må stoppes, før dei slit verda i stykker.

Vi KAN gjøre noe …

Vi kan begynne å lytte til dei som driv landbruk på nye måter, bygget på tradisjonelle metoder koblet med ny kunnskap; økologisk landsbruk skaper stadig sterkere metoder for dyrking av mat, og er langt foran det monokulturelle industrilandbruket når det gjeld avkastning pr dekar dyrka mark. Og dei har ikkje gjort seg avhengige av kunstgjødsel.
– Vi treng naturgjødsel, så vi treng altså dyr i landbruket, så vi kan gjødsle på gode måter. Trolig må vi begynne å ta varepå vår eiga møkk også, og slutte å være «fine på det». Vi må drive gjenbruk i stor skala, om våre barn skal kunne leve her.
– Og vi treng dyrkningsmetoder som gir større avkastning og bedre naturmangfold; dyrkingsmetoder som gjør bruk av naturen, i stedet for å skyfle den vekk og utarme den i stadig større tempo.

Vi kan lytte til dei som har tatt inn over seg at matjorda treng bønder, ikkje kapitalister, og som har utvikla gode metoder for å dyrke jorda på bærekraftige måter. Støtt dei! Kjøp økologisk! Betal meir for maten; den er verdt det!

Alle dei forsynings-, fordelings- og miljøproblema vi har blir forsterka av den politiske krisa.

Markedsliberalismen er eit problem for oss, ikkje bare i kraft av sin tro på «markedskreftene», som øydelegg jorda utan å ta hensyn til menneskene, men også fordi liberale har ført ein uhyre aggressiv ideologisk retorikk dei siste tiåra. Liberal retorikk har sparka bein under eit reellt politisk ordskifte; folk er så forvirra over spin-doktorenes påvirkning på den politiske ordbruken at sentrale politiske begreper som:

• fellesskap
• fordeling
• fridom
• likhet
• rettferd

– knapt er meiningsbærende lenger.
Disse begrepa har fått uthult sitt meiningsinnhold av den aggressive retorikken ført av liberalister, og det gjør det vanskelig for folkestyret.

Vi har ein monokulturell mediestruktur, der nesten alle toneangivende medier er i henda på kapitalkrefter. Ein gang på åttitallet blei det å være politisk tilknytta plutselig «farlig» for aviser og andre medier, og så starta ein storstilt sanering av pressa. Ja, vi sanerte den sammensatte pressestrukturen vår, som sikra oss eit mangfoldig og fritt ordskifte! Aviser og radio og TV skulle være «nøytrale», ved at alle blei kapitalstyrde!? Det gjør at mediene ikkje lenger er maktas vaktbikkjer, men er «markeds-styrte» medier som driv fullstendig på pengemaktas premisser. Demokratiet er rana for ein av sine viktigste pillarer, det politiske ordskiftet er alvorlig forringa, med det til følge at vi er ute av stand til å gjøre gode valg og ta vanskelige beslutninger.

Samtidig med den aggressive ideologiske retorikken, og under dekke av mangelen på kritisk presse, foregår det eit kapitalistisk ran av fellesgoder og produksjons-midler. Vann og jord og mineraler kjøpes opp med ein grådighet som truer livet til folk over heile verda. Velferd bygges ned, og erstattes med private «tilbud» (bare så det er sagt; aksjeselskaper er ikkje ein billig måte å organisere velferd på). Det er stygt å sjå grådighetskulturen utfolde seg omtrent uten restriksjoner.

Det protesteres overalt, men maktmidla er så skeivt fordelt at det sjelden hjelp, og om det hjelp eitt sted, durer likevel bulldosere og kapitalkrefter fram ti andre steder. Og ivrige markedsliberalister stemmes inn i maktposisjoner, der dei gjør vondt verre. Vi kan gjøre noe; vi kan stemme ut dei som går pengemakta sitt ærend; vi kan kvitte oss med folk s0m bremser omlegging til bedre metoder, dei som trekk på skuldrene over alvoret i situasjonen. Vi kan stemme folk som tror på fellesskap og rettferdig fordeling av godene inn i styrende posisjoner.

Vi kan bestemme at samfunnet vårt ikkje skal styres av folk som ikkje tror på fellesskapet!

Mulighetene for endring smalner kjapt inn. Akkurat nå er demokratiene like hodestups grådige og sjøldestruktive som alle andre styreformer i forhold til dette. Det er så ein knapt kan snakke om at vi «styrer» noe som helst lenger. Liberalister har for mange maktposisjoner, og er for blinde for denne tida sine utfordringer. Dei må endre seg, eller stemmes vekk fra styre og stell i samfunnet.

Vi er så mange på denne kloden, at vi MÅ styre oss sjøl. Vi kan ikkje la ein forelda ide om «markedskrefter» styre verda. Da går det galt. Det ser vi.

Tenk på det!
Tenk på dei som skal arve denne kloden!
Tenk på hvilke reelle politiske endringer vi må skape for at dei skal klare seg!
Så; hva skal vi gjøre?

Read Full Post »

Milliardærer?

Flere og flere blir milliardærer, men ikke mange. Det vil aldri være mange av dem. Slutt å drømme; sjansen DIN til å bli en av dem er mindre enn å vinne i lotto. Tenk heller på hvrodan du kan være med å skape et samfunn som skaper gode vilkår for alle.

Utviklingen går i en faretruende retning i kapitalistiske samfunn. En liten andel styrtrike mennesker grabber til seg mer og mer. De utnytter samfunnet kynisk for å samle rikdommen sin. Lønnstagere i alle yrker skaper verdiene, men de styrtrike høster fortjenesten.

Det er et samfunn som minner mer og mer om middelalderen. Da hadde våre samfunn et lag av priviligerte adelige på toppen. De hadde skatte- og domsrett i sine len. Selv betalte de ikke skatt, stod over loven (de VAR loven), og gjorde stort sett som de ville. De hadde selvsagt plikter også («noblesse obligé»), men i realiteten stod de over andre mennesker. De var adelen («de edle sjeler»), og resten var pøbelen («det primitive folket»).

De siste tiårene har det utviklet seg et lag av styrtrike mennesker i de kapitalistiske samfunnene. De har stor makt, og påvirker lovgivningen i stor grad. De betaler nesten ingenting i skatt, og bryr seg filla om fellesskapet. De bidrar faktisk i liten grad til samfunnene de utnytter. De har alle privilegiene, og syns «plikt» er et ukult ord som ikke gjelder dem. De har ikke ansvar for noe annet enn å øke sin egen formue. De står langt over de velferdsordningene vi andre er avhengige av. De kan betale seg forbi enhver kø, og trenger ikke noe velfungerende fellesskap.

Et samfunn med en slik priviligert overklasse er selvsagt skrikende urettferdig, og vil føre til misnøye over tid; for felleskapet lider under disse milliardærene. De suger til seg fortjeneste som kunne bli brukt til å gjøre samfunnet bedre, og sørger for at flere og flere blir sittende i fattigdom. Men det tar tid for misnøye å bre seg, og det tar enda lenger tid før den retter seg mot de som virkelig står bak utviklingen. Det kan ta generasjoner med fattigdom, elendighet og lidelse før noen kommer på å rive ned gjerdene og styrte de nye baronene. Det kan gi oss generasjoner med håpløshet, raseri og hat.

En slik utvikling vil vi ikke ha. Vi vil ha et samfunn som lar alle få etter fortjeneste, og der ingen får mer fortjeneste enn rimelig er. Vi vil ha et samfunn som fungerer, som lar oss bygge trygghet for oss selv og hverandre, slik at vi alle har sjansen til å leve gode liv. Vi vil ha ledere som forstår verdien i et fungerende fellesskap, og som ikke legger seg flate for pengemakta.

Derfor mener jeg vi skal la kapital-partiene Høyre og Fremskrittspartiet krympe til småpartier. Stem fram Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. Disse partiene har politiske prinsipper som hjelper deres folkevalgte å se kritisk på  pengemakta sine argumenter og motiver. Vi trenger politikere som kan tøyle pengemakta, og sette fellesskap og samfunnsutvikling fremfor interessene til de få. La oss bruke demokratiet til å si at Norge ikke skal skape vilkår for at enkeltmennesker samler ufattelig rikdom. Vi trenger faktisk ikke milliardærer. At noen blir så rike, er et tegn på at noe er galt i fordelingen av samfunnets verdier.

– 0 –

HER en artikkel om hvordan det står til i USA. Den inspirertemeg til å skrive denne posten.

Read Full Post »