Kvinneforakt

Var ikkje vi ferdige med dei gamle, kvinnefientlige holdningene? Var ikkje vi del av eit moderne samfunn der mennesker får leve og uttrykke seg fritt uansett om dei er kvinner eller menn?
Nei … ikkje heilt. Vi blir ikkje ferdig med holdninger. Dei må fornyes, og når samfunnet endrer seg, må vi være på vakt mot uthuling av sunne holdninger, og framveksten av usunne holdninger.

Nå har det gått litt langt med «maskulin» drittslenging etter jenter og kvinner. Det skjer på nettet, og det skjer på gata. Det er veldig lite ålreit for dei som utsettes for det, og faktisk veldig lite ålreit for dei som driver med det (dei fratar seg sjøl muligheten til å skape seg positive mannsroller).

Det er lite bra for samfunnet, for vår mulighet til å leve sammen på gode måter.

Men …
– Hvorfor slenger menn dritt etter kvinner på gata, og på nettet?
– Hvordan har denne ukulturen blant gutter og menn utvikla seg?
– Hva er det ved det amerikanske (og i økende grad; det norske) samfunnet som skaper sånne holdninger?

På vegne av vanvittig mange; ALARM!

Eg syns å ane to svar …

1
– Vi har ein mannsdominert voldskultur i populær-media som film og spill. Eg har diskutert vold i rollespill oppad og nedad sida åttitallet. Eg ser at i dag er denne problematikken enda større og meir alvorlig, fordi nettrollespillene har tatt opp nettopp den måten å spille på som dei verste rollespilla på åtti/nittitallet hadde, og dei er blitt mainstream.

Nettrollespill påvirker ikkje bare gjennom innholdet, men også gjennom skypinga rundt innholdet. Peer pressure mata av voldelig, kvinnefiendtlig innhold, skaper ein kokende kjele av dårlige holdninger hos unge gutter, og dei tar disse holdningene med seg ut i hverdagen. Kvinneforakt blir ein del av mannsrolla deira; ein måte å vise seg «mandig» på.

2
– Kvinner (og andre menn) lar dette skje i alt for stor grad. Det er tøft å ta konfliktene, men så lenge vi ikkje gjør det blir kvinneforakta til macho-mannen bare større. «Feige» kvinner som viker unna, og finner seg i det, skaper ingen grobunn for endring i frekke menn.

Søstre! Vi har rett til dei samme mulighetene som våre brødre!

– Det hjelper ikkje at film og musikk også i stor grad dyrker ein sjuk macho-kultur der vold og tøff-i-trynet holdninger er «The Thing»! Eg liker virkelig Dirty Harry filmene, men dei er noe dritt i forhold til dette. Action er ikkje «uskyldig underholdning»; det er effektiv kommunisering av ein mannsidentitet som er voldelig og sjuk i hodet. Det er rett og slett for mykje action i livet til unge menn.

– Det hjelper heller ikkje at all reklame framstiller kvinner som seksualobjekt. Reklamen er ein jævla stor del av dette problemet. Den dominerer den offentlige samtalen på måter vi knapt aner rekkevidda av, og gjør det med holdninger som er farlige for kvinner. Det er rett og slett for mykje sex i reklamen.

Når du kobler usunne mannsidealer (vold, tøff-i-kjeften) med usunne kvinneidealer (seksualisering, være vakker-vakker-vakker), blir samtalen mellom mange menn og kvinner sjuk. Alt for mange strever med å finne gode samtale-strategier på grunn av dette. Alt for ofte.

Kamerater! Ta på joggeskoene og spring ut i verda! Vi har ein viktig jobb å gjøre!

Det er inga lett løysing å finne på dette. Det har gått langt, alt for langt, og det trengs å gjøres noe for å snu utviklinga, og det kan ikkje gjøres på kjappe og lette måter. Holdningene må konfronteres. Likegyldighet og liberalistiske ideer må arresteres i forhold til dette; aldersgrenser må skjerpes på nettspill, konflikter må tas, unge menn må gis sunne kulturer der sunne holdninger blomstrer, og voksne kvinneforaktere må settes grundig på plass.

Det skjer bare om vi alle reagerer skarpt og umiddelbart når vi dette på trikken eller fortauet eller skolegården, når vi leser skitslenging på nettet, når vi konfronteres med sånne holdnigner på ein eller anna måte.

Kun om vi alle stadig er klare om hva som er dei rette holdningene å ha, vil sunne holdninger overvinne den sjukdommen dette er i samfunnet.

Så la oss være klare!
La oss si fra til toskene!
Hver gang!

Det er verdt det!

Kvinner og menn er fra naturens side skapt for å finne sammen og skape gode forhold. Det skjer lettest som vi respekterer hverandres egenart, og setter positivt pris på forskjeller og likskap.

Read Full Post »

LAPP

Fotograf: Eugenia Gaisina

(Live Action Pocket-Play)

For litt over ei uke siden holdt jeg en «workshop» på den nordiske spillskaper-samlingen Knutepunkt. Verkstedet var et forsøk på å føre en gruppe designere inn i det nye formatet Live Action Pocket-Play (LAPP), som jeg har oppfunnet.

*

Ideen med LAPP er å lage sterke rollespill i et format som gjør dem lette  å selge og spille. Spillet lages på spillkort. Det selges som en kortstokk med alle kortene spillerne trenger for å spille. Man bruker spillet på stedet det er designet for, så jeg ser for meg slike spill satt til allslags alminnelige steder …

Designen av en LAPP har fire hovedpunkter:

• Sted: spillet designes for et konkret sted; ei stue, en bussholdeplass, et skogholt, et soverom, ei hytte, en cafe, hvor-som-helst …
• Tema: man velger et tema som passer til stedet, og utforsker det i spillet
• Rolle: rolleskissene gis på egne kort; enkle punkter og relasjoner hjelper spillere å skape gode roller
• Instruks: det gis en enkel metode, basert på folks alminnelige evne til innlevelse og improvisasjon

I tillegg har vi tre underpunkter som i varierende grad er viktige for en LAPP, avhengig av hva valgene spillskaperen tar. Ingen av disse tingene er nødvendige for å lage en LAPP, men i noen spill kan de være gode hjelpemidler for å fremme godt samspill:

• Rekvisitter: kan brukes som fokus for dialog/handling (bør være lett tilgjengelig for ei spillgruppe)
• Scenekort: kan brukes for å styre dialog/handling i spesielle retninger, om det er ønskelig
• Matekort: kan brukes for å mate tilfeldige hendelser, vrier og/eller konsekvenser inn i samspillet

NÅTIDS-MILJØ
LAPP er tenkt som en type spill der kostymer er unødvendig. Med andre ord; vi designer en LAPP for spill i et nåtidig miljø (stedet vi velger), med roller som hører hjemme der.

Dette er en begrensning, men den er ikke veldig trang. Vi har enorme muligheter for spennende, morsomt, underfundig, tankevekkende drama i nåtidsmiljøer. Det viste verkstedet på Knutepunkt til fulle. De åtte spillene som ble påbegynt der var svært forskjellige, og alle var spennende ideer på hver sin måte.

Her er en rapport (oversatt fra italiensk) fra den italienske spillskaperen Raffaele Manzo (Rafu):

Fotograf: Eugenia Geisina

LIVE ACTION POCKET-PLAY
– write your own pocket-larp
Dette var en fantastisk workshop holdt av Tomas Mørkrid, veteran blant norske spillskapere (spesielt «tabletop») og sentral i  utviklingen av den norske spilltradisjonen.

Ideelt sett skulle vi  deltakerne, under veiledning av Tomas, jobbe i små grupper med å realisere våre egne lommelaiver på noen få timer, basert på formatet i hans siste spill: Autumn of Life, et spill i form av en liten kortstokk. Selvfølgelig klarer vi ikke egentlig å komme opp med ferdige spill, men (og dette er ikke overraskende) vi ender opp med et stort antall mulige prosjekter i ulike stadier av ferdigstillelse. Jeg har holdt kontakten med min lagkamerat, nordmannen Erlend Sand Bruer, fordi vi har alle intensjoner om å fullføre spillet vårt (arbeidstittel «The Garden Game»), som allerede har en detaljert spillmetode.

Verkstedet ga meg også interessant lærdom som jeg kan bruke i min design av tabletop rollespill, blant annet det utmerkede slagordet «Design for folk, ikke for spillere» (tenk på vanlige folk når du designer dine spill).

Tomas  gjorde mye for å lage et innbydende rom og en åpen innledning, som sammen med alle deltakerne gjorde opplevelsen morsom og givende fra et emosjonelt synspunkt. Jeg vil huske dette verkstedet i lang tid som min favoritt-hendelse på Knutepunkt 2013.

***

(Rafu sin fulle rapport fra Knutepunkt 2013, på italiensk, kan du lese HER)

Om du har spørsmål om LAPP eller andre ting Tomas driver med, er det bare å spørre. Han kommer til å arrangere en rekke verksteder i dette formatet i tida fremover, for å hjelpe nye designere i å se muligheten i å lage enkle og sterke spill for vanlige mennesker. 🙂

Read Full Post »

Norsk kultur

Forlagene er bekymret. Det er billigere å kjøpe engelske bøker enn norske. Mange ser kun på pris når de handler, og har ikke noe imot å lese på engelsk. Det er populært å si at man er like flink i engelsk som i norsk, blant unge nordmenn. Selv om det veldig sjelden stemmer, så får det en til å virke moderne og internasjonal.

Det er et problem for flere enn forlagene at folk heller kjøper engelske bøker enn norske. Man kan jo ikke bare se på prisen. Innholdet er langt viktigere. Innholdet i engelske bøker er gitt av engelske forfattere, som har en annen kultur enn vår. Til tross for at kulturene ligner, så er de ikke de samme.

GJENKJENNELSE OG IDENTITET

Alle kultur-uttrykk gir oss en slags «bokstaver» som vi staver livene våre med. De gir oss verktøy til forståelse av oss selv og vårt samfunn. Vår kultur er mer enn et produkt vi kjøper; det er noe vi utvikler hver dag, i samspill med hverandre, i private og offentlige samtaler. Våre kulturuttrykk er viktige premissleverandører for dette samspillet. Innspill utenfra er bra, men vi trenger alle en sterk kultur som springer ut av oss selv.

Vi har vår egen historie, våre egne helt spesielle skikker, tale- og tenkemåter, og en natur og et samfunn som vi er del av. Vår unike og sammensatte måte å være på finner du ikke i engelske bøker. Våre egne bøker, og spill, og filmer, og teaterstykker, er skrevet utfra vårt ståsted, med våre mentaliteter og aktuelle konflikter.

Dette er såpass viktig og verdifullt at vi burde alle være bekymret over det som ligner på en anglosaksisk kulturinvasjon. Populærkulturen er blitt en internasjonal uværs-sky som truer med å skylle vekk et viktig grunnlag for positiv selvforståelse i den oppvoksende generasjonen.

Jeg er spillskaper. Jeg lager rollespill. Å skrive og selge norske rollespill er en liten del av det som demmer opp for denne utviklingen. Jeg syns det er viktig at alle bidrar til å holde vår egen kultur levende. Språket er en enormt viktig del av dette. Å kjøpe norske bøker og spill er en kulturell handling med langt større rekkevidde enn at norske forretningsmenn tjener på det.

Vi er del av noe positivt her i Norge, et samfunn som har helt unike kvaliteter, og som vi har ansvaret for å vedlikeholde og forbedre. Det ansvaret er det verdt å ta. Det må vi ta! Vårt samfunn og vår kultur er verdt å ta vare på. Norske rollespill hører hjemme i dette bildet.

NÆRT SAMVÆR, ÅPENT VERDENSYN

Så vi er del av noe eget, samtidig som vi er del av noe større. Det er viktig å forstå at det ikke er noen motsetning i dette. Vårt nære samvær med hverandre er tvert imot en forutsetning for at det nasjonale og globale skal fungere godt.

– Det lokale er avgjørende for oss; det er først og fremst der vi møter våre medmennesker. Der legges mye av basisen for vår identitet og våre samfunnsroller. Og det lokale beriker det nasjonale, gjennom sine dialekter og sine særegne kulturuttrykk.

– Det nasjonale er avgjørende i utformingen av de lover og regler vi lever etter. De formes både politisk og kulturellt, i samtaler som foregår både privat og offentlig. her foregår også mesteparten av den kulturelle utvekslingen som legger basisen for vår nasjonale identitet, og vår opplevelse av et trygt fellesskap. Og det nasjonale beriker det globale, gjennom sitt språk, sine særegne kulturuttrykk og si evne til positive bidrag i interansjonale konflikter.

– Det globale er et perspektiv vi mennesker har hatt lenge, men det er utvidet og aktualisert med den siste generasjonens problemstillinger. Vi er blitt så mange at vi påvirker planeten vår sterkt. Det gjør at vi er nødt til å ta ansvar for våre handlinger som art, slik at vi ikke undergraver livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner, eller for liv i det hele tatt på jorda. Det handler også om at nasjoner, i alle tider, har hatt disputter om grenser og andre spørsmål, som helst må løses på måter som bringer alle parter fremover. At vi oppfatter oss selv som deler av et globalt fellesskap er vesentlig.

Men den globale fellesskaps-følelsen har sin bunn i det nasjonale og lokale. Uten en sterk identitet fra disse feltene, er det vanskeligere å finne en meningsfull identitet i det globale. Vi er bareverdensborgere hvis vi også er tilstede i vårt nabolag, i vår familie og vennekrets, og opplever oss selv som positive bidragsytere i et fungerende nasjonalt kollektiv.

Slik er verden i dag; vi må stå nær hverandre samtidig som vi tar ansvar for hele menneskeheten. Vi er nødt til tenke OG handle på alle disse nivåene samtidig; lokalt, nasjonalt og globalt.

Dette gjør det ganske utfordrende å være menneske i vår tid, men også ganske spennende.

Read Full Post »

Bibelen i historiens grøft

Når jeg holder mitt foredrag; «Med syvmilsstøvler gjennom den fantastiske litteraturens historie», er Bibelen ei av bøkene jeg bruker mest tid på. Bibelen er sentral i den fantastiske litteraturen, en litteratur jeg løst definerer som bestående av fortellinger med egne virkeligheter eller med en virkelighet som er «utvidet» (f.eks. med guder). Moderne fantasy (Tolkien, Donaldson, Martin, osv.) er selvsagt en del av denne litteraturen, og tar i stor grad opp i seg det sentrale spørsmålet i Bibelen:

Hva er/gjør godt, og hva er/gjør ondt?

Det samme spørsmålet er sentralt i all rollespilling, en moderne kunstform vokst frem i forlengelsen av moderne fantasy. Der er konsekvenser av spillernes valg en viktig del av spillmetoden. Det gjør rollespillene godt egnet til å ta opp moralske dilemmaer.

Det er fremdeles noen som «tror» på Bibelen (setter «tro» i hermetegn, siden så mange tror så mye forskjellig om den samme teksten). Grunnen til denne «troen» er forskjellig. Slik jeg ser det skyldes den stort sett tre ting:
– tradisjon: jeg er vokst opp med tro
– sosial søken: kristne er hyggelige
– moralsk søken: jeg trenger leveregler

Av disse tre er det moralske elementet mest interessant, siden det har et fokus på det jeg mener kristendommen (og andre religioner) bærer med seg av positivt innhold: gode råd for hvordan du lever et godt liv.

Uten budene og dydene og dødssyndene ville kristendommen vært et tomt skall rundt ingenting. I vår tid er den et skall rundt noe vi like gjerne kan praktisere uten trosbekjennelsen. Vi skaper vår «hverdagsmoral» med elementer fra flere kilder. Vi får det inn gjennom oppdragelsen, selvsagt, gjennom samvær med venner/familie, i diskusjoner rundt tidens temaer og gjennom det vi leser. Noen kilder er kanskje mer overraskende enn andre, for eksempel moderne fantasyromaner og rollespill.

Det finnes fiksjon som bare skummer overfalten, selvsagt. De utnytter kampen mellom godt og ondt til å skape enkle dramatiske universer. Det er tydelig inspirert av Bibelen, men er altså litt for enkelt. Men mye moderne fantasy går dypt i sin tenkning rundt moralske spørsmål, og tar opp tøffe moralske dilemmaer der svaret ikke kan gis i svart/hvitt. De seriøse fantasiene handler altså om hvordan å være et godt menneske i gråsonene der de fleste moralske valg tas. Når fantasy treffer så mange er det nettopp fordi dette er kjernen i kristendommen, og i alle andre religioner. Dette er også kjernen i rollespillet. Unge rollespillere er flinke til å utvikle sterke moralske holdninger. Det skyldes at rollespillene i så stor grad er fokusert på valg og konsekvenser i utfordrende situasjoner. Altså: øving i krisehåndtering; situasjonene da vår moralske ryggrad blir satt på prøve.

Fantasyromaner og rollespill kan altså bidra sterkt til en moralsk dannelsesprosess. De gir leseren/spilleren del i intuitive og seriøse diskurser rundt etikk og moral, diskurser som muliggjøres fordi handlingen foregår utenfor vår virkelighet. Ja, dette er viktig (og muligens grunnen til at Bibelen har hatt så stor suksess også). I fantasiens late-som-landskap er vi faktisk fri fra moderne relativisme og kynisme, og kan tumle med de store moralske spørsmålene. I virkelighetens verden mangler den offentlige samtalen denne diskursen i stor grad. Den er smittet av sin forbindelse til kristendommen. Kirka har vært sentral i den moralske diskursen før, men nå er kirka uten autoritet, og den moralske diskursen ligger i kuvøse på bedehusene. Det har oppstått et tomrom i den offentlige samtalen.

Dyktige forfattere og spillskapere fyller dette tomrommet med sterke fortellinger om mennesker i knipe, der konsekvensene av deres valg males med stadig skarpere blikk. Tilfanget av forfattere som gjør bruk av fantasysjangerens sterke arketyper og fristilte fortellersertifikat, blir stadig større. Det samme gjelder for rollespill: nåtidige spillskapere skriver stadig mer poengterte rollespill, der dilemmaene får stadig større moralsk tyngde.

Det gjør at fantasyromaner og rollespill blir stadig mer interessante. De er viktige elementer i et moderne samfunn.

__________________________________

PS: Gud er på en måte ikke med i ligningen i det hele tatt, annet enn som en teoretisk størrelse. I fantasy og rollespill er Gud like mye et fabeldyr som dragen, enhjørningen og Djevelen. Personlig syns jeg verden blir et bedre sted av at det er slik.

PPS: skrev dette fordi jeg leste denne bloggposten: Dåren Dawkins og «Svar skyldig»

Read Full Post »

Flytt frem til de gode spillene

Skolegutt og pappa spiller Ludo. Det er anstrengende. Pappa bygger tårn og sperrer brikkene til skolegutt. Og mens skolegutt sine brikker står stille, kan pappa flytte de andre brikkene sine og ta ham igjen. Det er urettferdig! Skolegutt vil gjerne være stor, men han vil være flink også, og vinne. Vinne!

Spill handler om å belønne riktig innsats. Belønningen er å vinne. Når man ikke vinner har man mislykkes, i et vanlig spill. I Ludo er det riktig å sperre motspillerens brikker, og flytte sine egne. Men det er frustrerende for en skolegutt å se pappa spise opp hele forspranget. Så frustrerende at skolegutt får tårer i øynene!

Heldigvis endrer det seg. Pappa kommer frem til tårnet selv også, og da har han ikke noe valg: han må flytte brikkene i tårnet. Da kan skolegutt endelig få hevnen sin. Han flytter etter, og slår inn brikkene til pappa. Og når skolegutt må flytte sitt tårn klarer ikke pappa slå inn hans brikker. Så det er skolegutt som vinner! Hurra!

Pappa gjør sitt beste for å være en forferdelig nedslått taper, og skolegutt legger ikke fingrene imellom. «Ha-hah! Jeg slo deg», utbasunerer han, «Jeg er bedre enn deg»! Og så legger han til noen gode råd om hvordan pappa kan bli bedre. Ja, for nå er skolegutt blitt en vinner, og angsten for å tape har endelig sluppet taket. Den grusomme angsten i et slag Ludo. Puh!

Ludo: et pappbrett med enkle farger, simple regler og masse terningflaks. Det er veldig anspent, langtekkelig, og så grusomt at pappa lover seg selv at han skal finne bedre spill til skolegutt. Pappa gir den angstfylte Ludo’en til korpsets sitt loppemarked. Han vil heller lete frem de gode spillene!

De finnes jo; de spillene som underholder og utfordrer på en positiv måte. De spillene som er en opplevelse å spille, ikke bare en konkurranse. Pappa finner nye brettspill med historiske temaer, og samarbeidsspill med fine pedagogiske vinklinger for skolegutt (og poden). Han snuser litt på de «rare» spillene også, de som ikke handler om å vinne i det hele tatt: rollespillene. Pappa finner rollespillet Fabula. Skolegutt og mamma blir med. De spiller rollene, mens pappa er fortelleren.

Ludo’en er glemt, for nå er skolegutt og mamma opptatt med å utforske en hel verden!

Read Full Post »