Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Den olympiske ide er død

På vegne av vanvittig mange; ALARM!

På vegne av vanvittig mange; ALARM!

IOOC (Den Internasjonale Olympiske Komite, eit privat foretak) er svært dårlige forvaltere av «den olympiske ide». Dei bryr seg rett og slett ikkje om det som burde bety noe for ein «olympisk bevegelse»; menneskene, samfunnet og idretten.

Når homofile jages på gata i vertsnasjonen, og gjøres til lovbrytere for hva dei er, bryr ikkje IOOC seg med det! Skam!

Når bygningsarbeidere ikkje får lønn for å bygge OL-anlegg, blir dei jaga, uten at IOOC bryr seg! Skam!

Når fastfood og leskedrikk blir hovedsponsorer for eit så stort idrettsarrangment, avslører IOOC sin fullstendige mangel på innsikt i samfunnsansvaret idretten har. Skam!

Når fire skiløpere bærer sørgebånd for ein treningskamerat som blei revet bort i alt for ung alder, blir dei irettesatt for det av IOOC! Skam!

Vi kunne fortsette å liste opp her. Dette er bare hva eg fann på to minutter. Olympiaden er nå ei gjennomgående trist historie.

OL-komiteen  har mista gangsynet, folkeskikken, og kontakten med sin menneskelighet. Dei er rett og slett ein sneversynt manneklubb. Dei bryr seg ikkje med hva slags signaler dei sender om sunnhet og samhold i verda. IOOC er eit forretningsforetak så fokusert på kommersielle hensyn at dei ikkje klarer å sjå mennesker i dette, eller å applaudere når andre gjør det.

Den olympiske ide er så markråtten at den ikkje heng sammen på noe vis lenger. Det er eit privat foretak som tar vare på denne ideen, og dei gjør det med grådig egeninteresse, sneversynt kameraderi og ekkel mangel på finfølelse.

Den ukulturen som gjennomsyrer denne bussinessen er ikkje verdt vår oppmerksomhet hvert andre år. Det er rett og slett på tide å parkere OL på historiens søppelhaug. La oss heller møtes der ideen om jevnbyrdes kappestrid og samhold framleis lever; på løkka, i lysløypa, i gymsaler rundt heile landet.

Den olympiske ide er død.

Reklamer

Etter å ha lest dei altfor luftige ideene til ein populistisk framtidsforsker om hva vi mennesker treng av viktige eigenskaper i framtida, tok eg tastaturet fatt og skreiv mi eiga liste. Her er den. Den er ikkje nødvendigvis ordna i rekkefølge viktig til uviktig. Dette er viktige ting for oss nå, og dei vil kanskje være enda viktigere i framtida.

dingel61 Sosial intelligens

Dette har alltid vært vår framste eigenskap, og den vil fortsette å være det. Uansett hva slags samfunn du lever i, så er faktum at du er avhengig av fellesskapet. I ei framtid med større utfordringer enn dei siste generasjonene har sett, vil sosial intelligens være avgjørende for di evne til å klare deg i verda.

dingel712 Arbeidsglede

Hverdagen består av ei rekke små gjøremål, og vi slipp ikkje unna disse. Det finnes ingen roboter som tar seg av alt vi treng å gjøre for å få huset, hagen, bilen, hytta og kjøkkenet til å fungere. Og vi kommer til å ha eit arbeid, ei oppgave i samfunnet, som er med på å gi oss identitet. Oppgavene vi fyller gir oss verdi i fellesskapet.

dingel33 Lærelyst

I vår verd er det mykje å lære. Det vil ikkje endre seg i overskuelig framtid. Så det er viktig hvor lystne vi er på ny kunnskap, og hvor flinke vi er til å tilegne oss det vi treng. Det mases mykje om at skulen «dreper lærelysta». Eg meiner det er kunnskapslaus syting. Skulen vil alltid være avhengig av gode lærere, men når den gode læreren står der, foran ungen din, er sjansen stor for at din unge vil oppleve magien i å utforske eit fag, tilegne seg ferdigheter, og sjå sammenhenger som før var skjulte. Læreren er ein god hjelper for vår lærelyst. Den beste vi har, faktisk.

dingel84 Helse

Vel, vi skal alle leve til vi blir 100, i framtida. Det er i hvertfall hva framtidsforskere tror. Men sånn er det dessverre ikkje; noen vil dø før tida, av den enkle grunn at det krever noe ekstra å ta vare på helsa så lenge. Vi treng å spise sunt, trene kropp og sinn, og tenke sunt. For å ha noen glede av eit langt liv, må vi rett og slett leve sunt. I framtida vil helse i langt større grad være ein eigenskap som definerer oss som mennesker. Vi har kunnskapen nå, til å gjøre gode valg for helsa vår, med dei muligheitene som ligg i det.

dingel15 Formuleringsevne

Vår evne til å formulere oss, skriftlig og muntlig, har alltid vært avgjørende for mennesket, og vil være det i framtida også. Dette gjeld også vår evne til å bruke det digitaliserte nettverket dei fleste er del av, med det «skjermspråket» som gjeld der. Og det gjeld vår evne til å mestre fleire språk, med den ekstra innsikten som kommer med det. Dette handler om sjølinnsikt. Det handler om kunnskapsoverføring, og kunnskapsinnhenting (ja; å lese er del av dette). Det handler om vår evne til å skape meining i det vi er og holder på med; å stave vårt liv med dei begrepa vi har. Og det handler om sosial interaksjon; vi er sosiale vesener, og språket er sentralt i dette. Skriftlig og muntlig formuleringsevne vil være avgjørende for livskvaliteten vår i framtida, som i dag.

dingel46 Åndeligheit

Ja, det lyder rart for dei fleste, men verda vil endre seg når det gjeld dette også. Endringa er i ferd med å skje. Det er ikkje religion, i hvert fall ikkje på den måten vi forstår religion i dag. Det er snakk om å forstå oss sjøl som del av noe større, og å ta dette innover oss på positive måter, som gir større muligheter for både individ og felleskap. Det vil være klart for mennesker i framtida at vi har ei sjel, og at denne sjela er nyttig for oss. Mennesker som spiller på lag med si eiga sjel har ein fordel framfor andre. Dei vil agere som heile mennesker, og kjenne seg heile, og det gir kraft.

dingel67 Styringsevne

Vår evne til å styre livet, hverdagen, fokuset, vil være avgjørende for mennesker i framtida. Livet kommer med utallige valg, og den nåtidige flommen av informasjon vil ikkje akkurat avta i overskuelig framtid. I denne flommen av info, og flommen av mennesker vi omgås, er det stadig viktigere å kunne styre seg sjøl. Vi må i stadig større grad ta bevisste valg om hva vi vil ha i livet vårt; «Hva er sant, skjønt, godt for meg? Hvem skal være mine venner?» Det er avgjørende for mennesker i framtida å kunne velge bort mesteparten av det som vil ha vår oppmerksomheit. For mykje info vil føre til ein nummen og lite fleksibel intelligens. Om du har for mange venner, vil det gi emosjonell utmatting og manglende dybderelasjoner. Slitne og forvirra mennesker er ulykkelige. Vår lykke avhenger av vår evne til å styre livet.

dingel18 Systemforståing

Dette handler om å forstå samfunnet rundt oss på fleire plan. Framtida vil være like krevende som nåtida, når det gjeld politisk og sosialt samspill. Det er avgjørende for vår utvikling som samfunn at vi forstår våre politiske systemer, og at vi kan påvirke beslutnings-prosessene. Det er avgjørende for vår utvikling som individer å forstå hvordan sosiale systemer virker, i familie-, forenings- og selskapslivet, og i digitale sosiale fora. Med den floraen av sosiale og politiske systemer det moderne mennesket tilhøyrer, er ei positiv systemforståing ein viktig eigenskap.

dingel39 Følsomheit

Å være trygg på eigne følelser, å kunne uttrykke følelser, og å sjå andres følelser, er stadig viktigere for mennesket. Moderne mennesker lever ikkje så mykje i ein teknologisk hverdag, som i ein emosjonell hverdag. Vi er mange milliarder mennesker på denne jorda. Vi bor tett. Vi har mange mennesker innpå oss. Vi kommuniserer heile tida. Det gir gnisninger, frustrasjoner, konflikter. Hver dag. Dei fleste av disse konfliktene er lada med følelser. Å kunne lese andre menneskers følelsesmessige uttrykk, og møte det på gode måter, er ei viktig evne i hverdagen. Jo fleire vi blir, jo viktigere blir denne eigenskapen.

dingel810 Fantasi

Ei verd i endring krev stadig nye løysinger. Dei med fantasi til å forstå hva folk faktisk strever med, og med fantasi til å finne gode løysinger, vil ha ein enorm fordel i framtidas samfunn. Fantasi handler også om å være fleksibel, å kunne improvisere, å kunne tilpasse seg livsforhold som endrer seg. Verda står framfor store endringer. Fantasien kommer til å skille mellom dei som makter å møte disse endringene, og dei som blir stående fast i eit gammelmodig bilde av verda.

Kvinneforakt

Var ikkje vi ferdige med dei gamle, kvinnefientlige holdningene? Var ikkje vi del av eit moderne samfunn der mennesker får leve og uttrykke seg fritt uansett om dei er kvinner eller menn?
Nei … ikkje heilt. Vi blir ikkje ferdig med holdninger. Dei må fornyes, og når samfunnet endrer seg, må vi være på vakt mot uthuling av sunne holdninger, og framveksten av usunne holdninger.

Nå har det gått litt langt med «maskulin» drittslenging etter jenter og kvinner. Det skjer på nettet, og det skjer på gata. Det er veldig lite ålreit for dei som utsettes for det, og faktisk veldig lite ålreit for dei som driver med det (dei fratar seg sjøl muligheten til å skape seg positive mannsroller).

Det er lite bra for samfunnet, for vår mulighet til å leve sammen på gode måter.

Men …
– Hvorfor slenger menn dritt etter kvinner på gata, og på nettet?
– Hvordan har denne ukulturen blant gutter og menn utvikla seg?
– Hva er det ved det amerikanske (og i økende grad; det norske) samfunnet som skaper sånne holdninger?

På vegne av vanvittig mange; ALARM!

På vegne av vanvittig mange; ALARM!

Eg syns å ane to svar …

1
– Vi har ein mannsdominert voldskultur i populær-media som film og spill. Eg har diskutert vold i rollespill oppad og nedad sida åttitallet. Eg ser at i dag er denne problematikken enda større og meir alvorlig, fordi nettrollespillene har tatt opp nettopp den måten å spille på som dei verste rollespilla på åtti/nittitallet hadde, og dei er blitt mainstream.

Nettrollespill påvirker ikkje bare gjennom innholdet, men også gjennom skypinga rundt innholdet. Peer pressure mata av voldelig, kvinnefiendtlig innhold, skaper ein kokende kjele av dårlige holdninger hos unge gutter, og dei tar disse holdningene med seg ut i hverdagen. Kvinneforakt blir ein del av mannsrolla deira; ein måte å vise seg «mandig» på.

2
– Kvinner (og andre menn) lar dette skje i alt for stor grad. Det er tøft å ta konfliktene, men så lenge vi ikkje gjør det blir kvinneforakta til macho-mannen bare større. «Feige» kvinner som viker unna, og finner seg i det, skaper ingen grobunn for endring i frekke menn.

Søstre! Vi har rett til dei samme mulighetene som våre brødre!

Søstre! Vi har rett til dei samme mulighetene som våre brødre!

– Det hjelper ikkje at film og musikk også i stor grad dyrker ein sjuk macho-kultur der vold og tøff-i-trynet holdninger er «The Thing»! Eg liker virkelig Dirty Harry filmene, men dei er noe dritt i forhold til dette. Action er ikkje «uskyldig underholdning»; det er effektiv kommunisering av ein mannsidentitet som er voldelig og sjuk i hodet. Det er rett og slett for mykje action i livet til unge menn.

– Det hjelper heller ikkje at all reklame framstiller kvinner som seksualobjekt. Reklamen er ein jævla stor del av dette problemet. Den dominerer den offentlige samtalen på måter vi knapt aner rekkevidda av, og gjør det med holdninger som er farlige for kvinner. Det er rett og slett for mykje sex i reklamen.

Når du kobler usunne mannsidealer (vold, tøff-i-kjeften) med usunne kvinneidealer (seksualisering, være vakker-vakker-vakker), blir samtalen mellom mange menn og kvinner sjuk. Alt for mange strever med å finne gode samtale-strategier på grunn av dette. Alt for ofte.

Kamerater! Ta på joggeskoene og spring ut i verda! Vi har ein viktig jobb å gjøre!

Kamerater! Ta på joggeskoene og spring ut i verda! Vi har ein viktig jobb å gjøre!

Det er inga lett løysing å finne på dette. Det har gått langt, alt for langt, og det trengs å gjøres noe for å snu utviklinga, og det kan ikkje gjøres på kjappe og lette måter. Holdningene må konfronteres. Likegyldighet og liberalistiske ideer må arresteres i forhold til dette; aldersgrenser må skjerpes på nettspill, konflikter må tas, unge menn må gis sunne kulturer der sunne holdninger blomstrer, og voksne kvinneforaktere må settes grundig på plass.

Det skjer bare om vi alle reagerer skarpt og umiddelbart når vi dette på trikken eller fortauet eller skolegården, når vi leser skitslenging på nettet, når vi konfronteres med sånne holdnigner på ein eller anna måte.

Kun om vi alle stadig er klare om hva som er dei rette holdningene å ha, vil sunne holdninger overvinne den sjukdommen dette er i samfunnet.

Så la oss være klare!
La oss si fra til toskene!
Hver gang!

Det er verdt det!

Kvinner og menn er fra naturens side skapt for å finne sammen og skape gode forhold. Det skjer lettest som vi respekterer hverandres egenart, og setter positivt pris på forskjeller og likskap.

Kvinner og menn er fra naturens side skapt for å finne sammen og skape gode forhold. Det skjer lettest som vi respekterer hverandres egenart, og setter positivt pris på forskjeller og likskap.

Har vi ein indre «medisin»?

Det skjer ting, både i alternative miljøer (der skjer det mykje rart, men noe er interessant også) og i vitenskapelige miljøer (der perspektivene begynner å vide seg ut i visse forskermiljøer). Eg har definitivt ikkje oversikt, men har forstått så mykje (blant anna gjennom personlige erfaringer) som at her er heilt nye innsikter om oss sjøl i ferd med å komme til overflata (pun intended).

Her kommer to videoer som sier litt om dette.

Åpne sinnet,
og ta deg tid
til å lytte …
(du kan tenke kritisk etterpå, okei?)

Først eit 50 minutters intervju med Bruce Lipton, ein biolog som har oppdaga noe heilt einestående om vår evne til å styre vårt eige liv, inkludert muligheten til å endre våre eigne gener!

Så eit 50 minutters intervju med Brandon Bays, forfatteren av boka «The Journey», som snakker om si reise til The Journey, og hvordan ho fikk den innsikta hver eineste av oss er i stand til å gjøre nytte av i våre eigne liv.

Eg håper du kan ta deg tid til å lytte til disse menneskene. Det er to mennesker som står midt i dei nye innsiktene om hva vi er, og hvilken makt vi har over oss sjøl. Dei er åpne mennesker som ikkje snakker om «positive thinking» i banal og overfladisk forstand, men om å finne ei sanning som endrer vår oppfatning av oss sjøl.

Og med «sanning» meiner eg da ikkje Den Eine Sanninga, men sanninga i at det nytter å søke etter djupere innsikt, at vi ennå veit lite om oss sjøl, og at vi faktisk har stor makt over våre eigne liv. Dette er vitenskap der den treng å være; åpen og nyfiken i ytterkanten av vår anerkjente kunnskap om verda og oss sjøl.

The Cat and I

A poem today. In English. This text on cats and poems was written by an unknown Irish monk  in the eight century. He was a student of the monastery of Carinthia, and wrote this poem in Gaelich on a copy of St Pauls Epistles.
It has been beautifully translated by Robin Flower. 

Enjoy!

The Cat and I

I and Pangur Bán, my cat
‘Tis a like task we are at;
Hunting mice is his delight
Hunting words I sit all night.

Better far than praise of men
‘Tis to sit with book and pen;
Pangur bears me no ill will,
He too plies his simple skill.

‘Tis a merry thing to see
At our tasks how glad are we,
When at home we sit and find
Entertainment to our mind.

Oftentimes a mouse will stray
In the hero Pangur’s way:
Oftentimes my keen thought set
Takes a meaning in its net.

‘Gainst the wall he sets his eye
Full and fierce and sharp and sly;
‘Gainst the wall of knowledge I
All my little wisdom try.

When a mouse darts from its den,
O how glad is Pangur then!
O what gladness do I prove
When I solve the doubts I love!

So in peace our tasks we ply,
Pangur Bán, my cat, and I;
In our arts we find our bliss,
I have mine and he has his.

Practice every day has made
Pangur perfect in his trade;
I get wisdom day and night
Turning darkness into light.

Livsmot

Livsmot

Å leike i snø,
rase ned fjellet på ski,
fange hverandre, sette fri.
Å leve modig, ikkje dø.

Å oppdage, ikkje jage,
holde eit menneske i age.
Å skape forholdet, det eine,
dele draumen, den reine.

Å dra dit sola varmer,
varsomt flette nakne armer,
bade vakkerville i blått hav,
drikke kroppens kåte rav.

Å fly heim, å flakse
rundt hverandre, krakse
fram eit frieri; Åh, kråka mi,
snille, ta meg, sett meg fri!

Å være kråker for hverandre,
i fjærfull glede, uten å klandre
at vi er grå, eller synger stygt.
Å bygge eit reir som er trygt.

Å sjå hvite glør i eit bål,
månen, stjernene, fjerne mål.
Å padle langsomt over livets vann,
inn i sjelespeilet, kvinne og mann.

Å kjenne lyst til å synge,
kjenne stormvinden gynge
hjertet og sjela, det vi er,
når vi er sammen her.

Å finne livsmot,
danse på versefot
i disse enkle orda,
på denne jorda.

 

– Dette diktet er veldig inspirert av Bonnie Rungarunga. Ho er eit godt hjerte, ei lys sjel!

Populær-kultur extragavanca!

ADVARSEL!!!
Dette er ein EXTRAGAVANCA-post!
Den er full av greier! Full! FULL!!! 

Brukeranvisning
Da denne posten er full av videoer, og eit moderne menneske ikkje kan forventes å bli sittende her og kikke på videoer heile kvelden, gjør du så:
– sett igang alle videoer i denne posten så kjapt du kan
– len deg tilbake
– lytt
(nynn med om du vil, om du kan skjelne noen melodi i kaoset)

* * *

Først ein colombiansk pappa med unger (videoartist Dicken Schrader med barna Milah og Korben) som gjør ein cover av Depeche Mode, Everything Counts. Herrrlig!

Og originalen, Depeche Mode:

Og da dette er ein EXTRAGAVANCA-post …
– slenger vi like gjerne på ein video med Eva Dahlgren også:

Og ei mindre vakker låt til; Den makalösa manicken:

Og så smeller vi til med Povel Ramel og hans «Far jag kan inte få upp min kokosnöt»:

Og til slutt eit musikalsk fyrverkeri; M.A. Numminen, med hans «Kookospähkinä», eit herlig musikalsk bravurnummer:

Hallelujah!
Hurra-hurra-hurra!
Extragavanca!

(og pust ut)
pkh

* * *

Og så kan du kanskje ta deg tid til å sjå på denne reklamen:


God natt!